Hei Skyblue!
Liberaliseringen av bolig- og kredittmarkedet i Norge skjedde på 80-tallet, rett forut for resesjonen i verdensøkonomien. Boligprisene gikk ned også i andre vestlige land (f.eks. U.S.A. og Danmark), men måske ikke like mye.

Lønninger, beskatning og renter er forholdsvis like i Norge og Danmark, men dette er i seg selv ikke avgjørende for om vi får et boligkrakk eller ei. Det viktige er lønningenes relative størrelse i forhold til boligprisene, og lønnsmottagernes evne til å betjene gjeld på et høyere (les: normalisert) rentenivå. I tillegg er smitteeffekten fra andre land (spesilet U.S.A.) betydelig.

Da FED satte ned styringsrentene i U.S.A. for å unngå resesjon etter dot.com krakket og 9/11, foregikk det en reallokering av kapitalen fra andre aktivaklasser og til boligmarkedet. Ikke merkelig, da renten i 2003 var helt nede i 1,0%. Alle de vestlige sentralbankene fulgte i FEDs fotspor. Med et unormalt lavt rentenivå i hele den vestlige verden gjennom flere år, og en eventyrlig vekst i tilgjengelig kreditt, er mulighetene for boligkrakk til stede mange steder. Foruten U.S.A. og Danmark, har også Spania, England og de Baltiske landene hatt en eventyrlig vekst i boligprisene. Norge og Sverige følger etter.....

Hva skal vi så gjøre for å unngå et crash? I Danmarks tilfelle, er dere prisgitt styringsrenten i EU, men ideelt sett burde renten vært satt litt mer opp, og litt hurtigere. Man ville i såfall måske kunnet nøye seg med en korreksjon i markedet. Det dere kan gjøre noe med, er å hindre ytterligere liberalisering av kredittvesenet (det optimale hadde dog vært å beholde de gamle realkredittordningene og 20-30 års nedbetalingstid). Rør heller ikke ved andelsboligene! Si nei til eiendomsskatter og evt. reduksjon i skatte-fradragene for renter. Politikerne burde holde fingrene av fatet, og heller foreta disse reformene når forholdene er normalisert, dvs. markedet er i balanse.

Med vennlig hilsen